Dagen derpå etter julebordet

Svein våkner opp hjemme med en utrolig bakrus. Han tvinger seg selv til å
åpne øynene og det første han ser er et par ibux og et glass vann på
nattbordet. Han setter seg opp på sengen og ser dressen og skjorta hengt
pent opp, rent og nystrøkent. Svein ser seg rundt i rommet og ser at det
er helt perfekt orden, rent og ryddig. Så viser det seg at hele huset er det
samme. Han tar ibuxene og legger merke til en lapp på stuebordet.
”Kjæreste, frokosten står på kjøkkenet, jeg gikk ut tidlig for å handle.
Jeg elsker deg!”
Han går ut på kjøkkenet og ganske riktig finner han varm frokost og
avisen der. Hans sønn sitter ved bordet og spiser frokost, så Svein spør:
sønn, hva skjedde egentlig i går kveld?
Sønnen svarer: Jo, du kom hjem etter klokken 03:00, fullstendig
dritings.Du tråkket på katta. Veltet stuebordet, knuste krystallvasen til bestemor,
spydde i hallen og gav deg selv et blått øye da du gikk på kjøkkendøra.
Forvirret spør Svein; hvorfor er alt i orden og så rent og dessuten
ferdig frokost som venter på meg?
Da mamma slepte deg inn på soverommet, og forsøkte å ta av deg buksene
skrek du: «nei, la meg være i fred, jeg er gift!»

Fylla har skylda

Jeg møtte deg på by'n

jeg var full og du var fin.

Vi begynte visst å prate

så ble vi vel så delikate.

Jeg ville ha deg med hjem og kaste klærne
ta deg hardt mens du sto på knærne.
Hode var beruset og fylt med skitne tanker
ikke rart jeg er takknemlig for å være flatbanker.

Jeg var nok litt innpåsliten
burde vært bedre viten.
Jeg hadde ingen sjangs
det ble ingen sengedans.

Jeg våknet alene dagen derpå
det gikk trill rundt da jeg prøvde å stå.
Føltes som fyrverkeri smalt i mitt hode
verre ble det av å tenke på nattens episode.

...

Nå sitter jeg lykkelig og forelsket i en leilighet på Tøyen
blitt kjæreste med en konduktør mulig på vei til Skøyen.
Så rart å tenke på hvordan et forhold kan ta form
jenta jeg møtte på by'n har nemlig tatt meg med storm.

Bloggen går til tanker!

Så er det sagt, bloggen går til tanker. Jeg tror det er best sånn. Jeg tror jeg har godt av det, en slags selvterapi.

For en liten time siden satt jeg og Frøken S, som jeg har valgt å kalle min kjæreste kjære, og pratet om hvordan man noen ganger tar for gitt at andre vet hva man tenker. Det er svært sjeldent at det er tilfelle. Kjenner man noen godt nok så kan man ha sine anelser, men det som foregår på innsiden er ikke alltid det som vises på utsiden.

Konklusjonen på det hele ble så klart at det er viktig å prate sammen. Noe jeg ikke er så fryktelig flink til. I førsteomgang ser jeg ikke på meg selv som en flink prater. Jeg er så mye flinkere til å lytte, høre hva andre har å si, høre dem lufte tankene sine og si sine meninger. Tankene mine holder jeg mest for meg selv, meningene mine også. Jeg føler meg sårbar om jeg f.eks yter min mening uten at den andre er enig. Sårbar fordi jeg er redd for diskusjon, redd for krangel. Uenighet kan jo føre til slike ting.

Konfliktsky. Et fint beskrivende ord. Jeg er konfliktsky og jeg er ikke redd for å innrømme det! Jeg ser ikke på det som et problem. Det jeg derimot ser på som et lite problem er frykten for å diskutere. Jeg sier meg heller enig i ting som jeg ikke er enig i, enn å si hva jeg mener å starte en diskusjon. Det er latterlig, jeg vet det. Det jeg er mest redd for er å miste de jeg er glad i, at de går fra meg hvis jeg er uenig. Nå vet jeg at det ikke er slik det funker, derfor er jeg også redd for at noen skal forlate meg om de merker at jeg er enig i alt.

Det er rart hvordan man blir påvirket av mennesker og situasjoner rundt seg. Hvordan man blir formet som et menneske ved å lære og å oppleve. Jeg er den jeg er pga menneskene jeg har hatt og har rundt meg. Familie. Venner. Kjæreste.

Grunnlaget for resten av livet skjer i barndommen.

Alle må begynne et sted, jeg begynner her

Denne bloggen har lenge vært tenkt på. Den kom først som en snikende tanke den gangen det ble populært å blogge, men da hadde jeg ikke særlig mye fornuftig å skrive om så jeg lot det være. Ikke følte jeg at jeg hørte hjemme i bloggverdenen heller, ytre sine meninger i hytt og pine passet ikke helt for meg. I ettertid  har jeg funnet ut at man kan blogge om så mangt. Kun fantasien setter grenser. Nå bør det nevnes at min fantasi foreløpig er ganske liten, men den er på god vei til å bli noe stort! Vent å se.

Nøyaktig hva jeg skal bruke denne bloggen til er foreløpig et mysterium, men hei, jeg har kommet godt i gang. Den har fått et navn, Kursiv. Navnevalget var ikke enkelt, men da jeg fikk det for meg at bloggen skulle hete Kursiv var det ikke noe mer å tenke over. Det passer meg godt. Bokstaver skrevet skeivt. Skjeldne, vakre og unormale.

Ja, se der! Nå har bloggen fått sitt første innlegg også.